Dette er for eksempel stønad for strømutgifter til elektriske hjelpemidler som seng, rullestol og annet. Ekstrautgifter til dette punktet alene, vil ikke nødvendigvis kunne fylle sats 1 med grunnstønad, men kan være en del av den samlede vurderingen hvis du har flere ekstrautgifter. Utgifter til for eksempel internettabonnement kan også medregnes i ekstrautgiftene, hvis vedkommende har fått stønad til datamaskin med internettoppkobling. I tillegg til dette, kan man også regne med ekstrautgifter til blekkpatroner, batterier, ark og lamineringsark. Utgifter til dette hver for seg, vil vanligvis ikke fylle sats 1, men sammen med flere utgifter kan det danne grunnlag for grunnstønad. Det er ikke krav om en viss type hjelpemiddel. 

Grunnstønad kan gis både til reiser knyttet til arbeid, opplæring, eget erverv og til bedring av det NAV kaller den «alminnelige funksjonsevne». Grunnstønaden kan dekke økte driftsutgifter med bil, økte forsikringsutgifter, behov for en større bil, økte utgifter til bomring eller parkering osv. Det gis ikke grunnstønad til å kjøpe bil eller andre transportmidler. Stønaden er ment for å bedre arbeidsevne og funksjonsevne i dagliglivet. Utgiftene kan være i form av drosje, privat kjøring som for utføres av eksempelvis familie eller venner, drift av egen bil eller noen ganger økt bruk av offentlig transport.  

Bedring av alminnelig funksjonsevne 

Når NAV skriver at grunnstønaden skal bidra til «bedring av alminnelig funksjonsevne, menes det at dersom transporten bringer vedkommende i rimelig kontakt med omgivelsene eller setter barnet i bedre stand til å leve et mer selvstendig liv, eller det øker trivselen til barnet, kan grunnstønaden brukes til dette. Videre kan også transporten være til behandling som eksempelvis trening i svømmehall. 

Hvis dere hadde bil fra før 

Dersom man eier en bil som ikke er kjøpt/eid på grunn av funksjonsvariasjonen til barnet, kan kun utgifter i form av dyrere bil eller mer bruk av bilen etter diagnostisering, anses som ekstrautgifter. Bilkjøpet må anses å være nødvendig i direkte tilknytning til funksjonsvariasjonen. 

Hvis dere ikke hadde bil tidligere 

Hvis dere måtte kjøpe bil av hensyn til barnets funksjonsvariasjon og dere ikke hadde bil tidligere, vil ekstrautgiftene ved bilhold beløpsmessig plassere seg mellom sats 3 og sats 4. Hovedregelen vil være sats 3 for ekstrautgifter ved drift av bil. Ved denne vurderingen har NAV lagt til grunn forsikring (ansvar og kasko) med 40% bonus, årsavgift, vedlikehold, bensin, olje, dekk, service og reparasjoner. Dersom man kan dokumentere at det foreligger et høyere og nødvendig utgiftsnivå, eksempelvis hvis forsikringsutgiftene er høyere, kan høyere sats tildeles.  

Hvis dere også bruker bilen til andre formål 

Bruker dere bilen også til egne formål som familie, har dere et kombinert transportbehov. Her må NAV avgjøre om satsen må senkes til eksempelvis sats 1 eller sats 2, alt etter størrelsen på behovet.  

Andre instanser kan også dekke transportkostnader 

Noen transportkostnader dekkes av andre instanser, som eksempelvis transport til medisinsk behandling etter pasientrettighetslovgivningen og transport til grunn- og videregående etter opplæringsloven. Du får derfor ikke grunnstønad til dette. Man kan ikke søke grunnstønad for transportutgifter til støttekontakt. Kommunen kan i enkelte tilfeller dekke reiseutgiftene til barnet når støttekontakten får dekket sin reise. Her må kommunen ta en individuell vurdering.  

Transport til og fra barnehage 

Transport til og fra barnehage, kan medføre grunnstønadsberettigede ekstrautgifter etter barnehageloven.  

Hvis det også er innvilget TT-kort eller ledsagerbevis 

Har dere innvilget TT-kort, må man dokumentere antall reiser og beløp, slik at NAV kan regne ut om dere fyller vilkåret for ekstrautgifter minus den tjenesten dere allerede er tildelt. Har dere innvilget ledsagerbevis skal NAV også ta med dette i vurderingen. NAV kan ikke kreve at man søker eksempelvis TT-kort før det søkes om grunnstønad. Egenandel for eksempelvis TT-kort, kan ikke søkes grunnstønad for.  

Øvre aldersgrense for grunnstønad til transportutgifter 

Det er en øvre aldersgrense for å kunne søke om grunnstønad for transportutgifter. Denne er satt til 70 år. Vilkåret er at det må ha oppstått et varig transportbehov som medførte ekstrautgifter av betydning før fylte 70 år.  

Noen av vurderingene til NAV når de skal regne ut stønadssatsene 

Her tar NAV utgangspunkt i det billigste alternativet. Hvis man av ulike grunner ikke kan bruke kollektivtransport, skal dette tas med i vurderingen til NAV. NAV ser også på nødvendigheten av formålet med transporten, avstanden og hyppigheten av transporten, samt tar de hensyn til bosted og kollektivtilbudet som finnes der dere bor. Så er det jo kravet om at det skal være en ekstrautgift, altså noe et menneske uten funksjonsvariasjon ikke ville brukt penger på. Hvis et menneske uten funksjonsvariasjon kunne gått, legges hele transportkostnaden til grunn. NAV vurderer at det ikke kan forventes at mennesker uten funksjonsvariasjon går mer enn 2 kilometer hver vei, for vanlige gjøremål. 

Ved kognitiv funksjonsvariasjon krever NAV at det er gjennomført eksponeringsterapi i forhold til bruk av transport. Men, dersom slik «behandling» ikke har ført frem eller frarådes av en spesialist i klinisk psykologi eller en psykiater av medisinske grunner, anses behandlingsvilkåret som oppfylt. Videre, må det foreligge en sammenheng mellom diagnose og ekstrautgiftene. Dersom barnet ditt ville hatt de samme utgiftene uten funksjonsvariasjon, ville man altså ikke fått tildelt grunnstønad for dette punktet.  

Hvis behovet øker 

Hvis barnet har ekstrautgifter i forhold til transport, og behovet øker, må dette dokumenteres. Hva du bør ha med i søknaden kan du lese lengre ned på denne siden. 

Frist for å søke grunnstønad 

Det finnes ingen tidsfrist for når man må søke om ekstrautgifter, men NAV kan velge å kun tilbakebetale til søknadstidspunktet.  

Hva trenger NAV, for å behandle din søknad? 

Utgiftene må også være i direkte sammenheng med ditt barns funksjonsvariasjon. For å søke om stønad til transport, må det innhentes legeerklæring som beskriver ditt barns funksjonsnivå og forflytningsevne, samt må legen skrive noe om barnet har et nødvendig behov for transportmiddelet og den aktuelle transporten. NAV kan også innhente forsikringsopplysninger eller opplysninger fra motorvernregisteret. Du må også fylle ut tilleggsskjema, grunnstønad til særskilt transport/drift av egen bil. 

For å finne ut hvilke utgifts-satser NAV går etter, kan du sjekke SIFOS referansebudsjett for utgifter her.

For å lese mer om transport, herunder drift av bil, kan du trykke her og lete deg frem til punkt §6-3, første ledd bokstav b.

Man kan søke om grunnstønad til fordyret kosthold, men det må sannsynliggjøres at dietten er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis og at den vil avhjelpe den eventuelle funksjonsvariasjonen. I alle saker som gjelder fordyret kosthold på grunn av diett, er det et absolutt krav fra NAV, at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist. Det betyr ikke at legeerklæringen nødvendigvis må innhentes av spesialist, men dersom erklæringen skrives av fastlege må det komme frem hvor diagnosen er stilt. Husk derfor å si fra om dette til fastlegen din, når erklæring skal skrives. Vedtaket revurderes hver 2-3 år, da behovet kan endre seg. Utgiftene må minst tilsvare sats 1. Utgifter til legemidler gir ikke rett til grunnstønad. I tillegg til ovennevnte, vil NAV gjøre fradrag for utgifter som alle andre har, etter SIFOS referansebudsjett.

NAV gir heller ikke grunnstønad til eksempelvis næringsdrikker eller næringsmidler som allerede dekkes etter annet lovverk.  

NAV har fastsatt at personer med behandlingsresistent epilepsi, kan ha rett til grunnstønad i forbindelse med fordyret kosthold. Enkelte epilepsipasienter responderer ikke på medikamentell behandling, men får tilfredsstillende anfallskontroll med ketogen diett, noe som vil være dyrere enn normalkostholdet.  

Dokumentasjon 

For å få innvilget grunnstønad til ketogen diett ved epilepsi, må det foreligge dokumentasjon og beskrivelse fra spesialist. Denne må inneholde informasjon om medikamentell behandling har vært utprøvd uten tilstrekkelig effekt, eller at medikamentell behandling ikke kan benyttes på grunn av bivirkninger. Det må fremkomme at den ketogene dietten har gitt betydelig reduksjon av anfallsfrekvens. Utredningen og behandlingsutprøvingen skal være gjennomført i spesialsykehus eller spesialavdeling. I informasjonen skal det også fremkomme at regelmessige kontroller og oppfølging skjer ved hjelp av personell med spesialkompetanse. Det må videre, foreligge beskrivelse av dietten fra ernæringsfysiolog. Også for grunnstønad om fordyret kosthold, må man dokumentere utgiftene, her regnes også utgifter til nødvendige kosttilskudd.  

Du kan søke om grunnstønad til slitasje på klær og sengetøy. Utgiftene må være nødvendige og overstige laveste sats. Under dette punktet, kan du søke grunnstønad for ekstrautgifter du har som følge av uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje. Du kan søke grunnstønad for slitasje og for ødeleggelse av klær, sko og sengetøy. Ødeleggelse og misting av klær, kan likestilles med slitasje, hvis dette er en del av diagnosebildet.  

Strømutgifter til vaskemaskin og tørketrommel, samt utgifter til vaskemiddel 

Du kan få grunnstønad for drift av vaskemaskin og tørketrommel i form av strømutgifter og utgifter til vaskemiddel. Priselementene forbundet med drift av vaskemaskin og tørketrommel vil variere. NAV vurderer dette ut fra beregninger foretatt av Enøk Norge, som til enhver tid viser gjennomsnittet av hva dette til vanlig koster. Utgifter til vaskemiddel kommer i tillegg. I de aller fleste tilfeller vil kostnader til vask og tørk utgjøre en beskjeden utgift per måned, men regnes med i totalen.  

Hva du ikke kan få grunnstønad for, etter dette punktet 

Du kan ikke få grunnstønad for utgifter som følge av ødeleggelse av annet enn klær, sko og sengetøy. Dette kan eksempelvis være innbo eller løsøre, som stoler, bord, tv, fjernkontroll, ipad, leker, mobiltelefoner osv., da dette ikke faller inn under begrepet «klær og sengetøy». Håndduker og kluter kan du heller ikke søke om grunnstønad for. Ifølge rettspraksis, dekker kun begrepet «sengetøy», dynetrekk, putetrekk og laken- ikke dyner, puter og madrasser. Man kan ikke få grunnstønad for nye klær grunnet vektøkning. Det samme gjelder behov for ekstra par sko og sokker som ikke skyldes slitasje, men som skyldes behov for hyppige skift.  

Begrense utgiftene 

NAV kan i noen tilfeller kreve at dere begrenser utgiftene, som eksempelvis å bedre merke klær slik at de ikke mistes så ofte, eller å ta i bruk anerkjent inkontinensmateriell. Utgifter som skulle komme i forbindelse med dette, dekkes ikke av grunnstønaden. 

Dokumentasjon 

Ekstrautgiftene må dokumenteres ved hjelp av kvitteringer for en periode på minimum tre måneder, sammen med en oversikt over behovet for gjenanskaffelse av eksempelvis klær og hyppigheten av vask. 

Dersom barnet har en diagnose som inneholder tendenser til hyperaktivitet, trenger man ikke å dokumentere ekstrautgiftene, da man uten individuell prøving, vil få tildelt sats 1. Dersom man har behov for høyere sats, må ekstrautgiftene dokumenteres. For å få denne rettigheten må lege eller spesialist skrive en erklæring på at barnet har en hyperaktiv adferd som forklarer klesslitasjen. For en eller annen grunn, er det ikke nok at legen kun skriver diagnosekode eller diagnose.  

For å lese mer om grunnstønad, kan du lese rundskrivet her. Link: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#ref/lov/1997-02-28-19/%C2%A76-5 

For å lese mer om grunnstønad på NAV sine nettsider, kan du trykke her. Link: https://www.nav.no/no/person/familie/grunn-og-hjelpestonad/grunnstonad